uten tittel

jeg møter til stadighet mennesker som fascinerer og påvirker meg. det er rart hvor lite som skal til for at man forandrer seg. vi er alle i konstant forandring, selvfølgelig ikke alle like fort. jeg tror den alderen mine venner og jeg er i nå, er en veldig utsatt alder. skulle ønske jeg kunne stoppe, vet ikke hvor bra jeg syns utviklingen min er. av og til sier jeg ting jeg ikke mener, oppfører meg annerledes enn jeg egentlig vil og føler for, bare for at andre skal få et bedre inntrykk av meg. burde jeg ikke som selvstendig og oppegående individ kunne stå for det jeg mener og være meg selv fullt ut?

nye mennesker hopper inn og ut av livet mitt hele tiden. jeg liker det godt, forandring er spennende. nye vennskap oppstår til stadig, noen gamle vennskap går det dessverre dårligere med. det er ikke så hyggelig, men er vel er naturlig del av det å bli eldre, går jeg ut fra. at alle får nye venner og at en del gamle vennskap derfor detter fra hverandre.

av og til skulle jeg ønske jeg kunne sett meg selv utenfra, fra en utenforståendes synspunkt. på den måten kunne jeg bedre sett alle feilene jeg gjør, slik at jeg kunne rettet på dem. vi ser oss ikke klart. noen ser bare sine gode sider, andre ser bare sine dårlige sider. vil tro det beste ville vært å ha en god kombinasjon av disse egenskapene.