jeg har veldig mye aggressjon inni meg. irriterer meg alt for lett over ting. er redd jeg kommer til å dø av magesår alt for tidlig, om ikke noe alvorlig skjer med samfunnet.

jeg så nettopp gjennom en del av vennelisten på facebook. det gikk da opp for meg hvor få av disse menneskene jeg faktisk liker. som jeg ser opp til og beundrer for måten de er på. som er vennene mine. kanskje jeg setter høye krav til andre mennesker. uansett hvor høye disse kravene er, er kravene jeg stiller til meg selv mye, mye høyere. jeg kommer nok aldri til å bli slik jeg vil bli.

de sier ingen er perfekte. jeg vet om noen veldig få mennesker jeg syns er i nærheten. om alle bare var som dem ville verden vært bedre. eller ville den egentlig det? vi trenger kanskje disse uintelligente, uinteressante, uorienterte, lite oppegående menneskene så dem som ikke tilhører denne gruppen som kan skilles ut.

en gruppe jeg irriterer meg særlig mye over er de som sier de liker musikk uten å ha peiling. de som sier de spiller feks gitar om de kan noen få riff. de som syns det eneste som skal til for å være musikalsk begavet er å ha 5000 sanger i itunes. folk sier de er interessert i musikk uten å kunne annet enn et par sangtekster. du er ikke MUSIKALSK om du kan navnene på bassistene i alle bandene fra 80-tallet. da lider du kanskje svakt av autisme eller bare er regelrett dum.

de er overalt. jeg skjærer tenner og forbanner dem. prøver å la det prelle av meg, men poff så dukker det opp flere, og ignoreringen lar seg ikke gjøre. hvertfall ikke når disse menneskene snakker til meg, spør meg dumme spørsmål og er i veien hele tiden.

takk og farvel. er du spesielt interessert, ta gjerne kontakt for flere ting som er å hoppe i saltstraumen av.

PS; har du lest alt dette er du antagelig ikke så dum at du fortjener å bli tatt livet av her og nå.

uplanlagt

det er så varmt i rommet. varmen brer seg rundt i huset, snart når den alle kriker og kroker. kriker og kroker som alltid ellers er kalde. kalde og mørke. ofte skumle også.

menneskene i rommet er stille. alle er rolige, konsentrert om sitt. de leser, halvsover, drikker kaffe og slapper av. jeg slapper også av. det er godt. hvilepulsen er lav. jeg kjenne øyelokkene er tunge, søvnige. søvnige av for mye søvn, pussig det der.

jeg kjenner på livet. livet er godt, hvertfall akkurat nå. har ingen planer. ingen planer for denne dagen. kanskje jeg skulle slutte å planlegge livet sånn. har så mange planer. planer jeg vet jeg kommer til å gjennomføre, men også dem jeg stiller meg mer kritisk til. planen om å en dag skrive en bok, for eksempel. meget kritisk.

godt med jul.

rufsete og deilig

jeg smiler for meg selv. tenker på deg. du er så god mot meg. du har så pene hender, myk hud, rufsete hår. vil kjenne deg mot meg. hendene dine stryker på meg, føler. jeg vil ha deg, mer av deg. jeg tenker så mye på deg, du fyller hodet mitt med gode og deilige tanker. kom til meg.

uten tittel

jeg møter til stadighet mennesker som fascinerer og påvirker meg. det er rart hvor lite som skal til for at man forandrer seg. vi er alle i konstant forandring, selvfølgelig ikke alle like fort. jeg tror den alderen mine venner og jeg er i nå, er en veldig utsatt alder. skulle ønske jeg kunne stoppe, vet ikke hvor bra jeg syns utviklingen min er. av og til sier jeg ting jeg ikke mener, oppfører meg annerledes enn jeg egentlig vil og føler for, bare for at andre skal få et bedre inntrykk av meg. burde jeg ikke som selvstendig og oppegående individ kunne stå for det jeg mener og være meg selv fullt ut?

nye mennesker hopper inn og ut av livet mitt hele tiden. jeg liker det godt, forandring er spennende. nye vennskap oppstår til stadig, noen gamle vennskap går det dessverre dårligere med. det er ikke så hyggelig, men er vel er naturlig del av det å bli eldre, går jeg ut fra. at alle får nye venner og at en del gamle vennskap derfor detter fra hverandre.

av og til skulle jeg ønske jeg kunne sett meg selv utenfra, fra en utenforståendes synspunkt. på den måten kunne jeg bedre sett alle feilene jeg gjør, slik at jeg kunne rettet på dem. vi ser oss ikke klart. noen ser bare sine gode sider, andre ser bare sine dårlige sider. vil tro det beste ville vært å ha en god kombinasjon av disse egenskapene.

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

- Nordahl Grieg

unødvendig bråk

Det er mye lyder rundt meg. Mye tasting på bråkete datamaskiner. Folk sukker og stønner, ruller på stolene. Er også mye snufsing, hosting og nysing. Tentamenstiden er nesten alltid synonym med høysesong for forkjølelse. I et rom hvor det liksom skal være total stillhet er det rart hvor mange lyder man kan høre om man hører godt etter. Mine medelever rasler med papirer, noen pakker sammen for å gå, andre drar i glidelåser, virkelig merkelig hvor mye støy det kan bli av smålyder.

Jeg prøver å finne noe å skrive. Ser meg rundt i rommet etter inspirasjon, men finner ingenting av interesse. Bakerst sitter tentamensvaktene og ser rett framfor seg. Jeg tenker at det å være tentamensvakt må være det kjedligste i verden. Bare passe på at en gjeng dumme elever ikke sniker seg til å logge seg på facebook.

Hendene mine føles tørre, så jeg smører dem med håndkrem. Tar noen tugger av den medbrakte tørre brødskiva pappa mente jeg kom til å trenge. Brødet smaker som om det har ligget i matboksen i 8 år, og osten oppå ikke mye bedre. Alt jeg har lyst til er å bli ferdig med dette så fort som overhodet mulig så jeg kan dra hjem å sove videre. Kanskje klarer jeg å fortsette på drømmen jeg drømte i natt, det ville vært fint.

Hodet er tungt, så jeg legger det i hendene mine. Jeg kan kjenne blodet som dunker rundt i kroppen om jeg sitter helt stille. Virkelig føle pulsen i hendene, i brystet og i hodet. Kroppen er i absolutt hvilepuls. Ikke rart, denne aktiviteten er ikke mye morsom. Sitte her i dette bedrøvelige klasserommet og liksom skulle ha nok inspirasjon til å skrive en god tekst. Makan. Jeg løfter hodet litt for å se hva de andre foretar seg. Mats sitter med hodet i hendene og øynene lukket på samme måte som meg. Julia stirrer ut av vinduet, ser på lyset. Det er ganske vakkert ute. For hver gang jeg ser ut av vinduet er det blitt lysere, enda så sakte tiden går.

Egentlig føles det som om alle sansene er enormt skjerpet. Jeg lar meg affisere og påvirke av alt jeg ser og hører, hadde det enda vært slik til vanlig også. Til vanlig, da det faktisk kunne hatt en praktisk funksjon. Ikke har jeg noe å se fram til denne dagen heller. Hjemme venter masse øving til konsert og etter det, et berg av lekser. De uendelige leksene som aldri forsvinner, enda så mye jeg jobber med dem.

Jeg er veldig ukonsentrert. Plutselig er jeg mer interessert i fargene på klasseromsveggene enn å få ferdig denne stilen så jeg kan komme meg hjem. Kristian bråker med matboksen sin. Han legger den ned i sekken igjen, det bråker det også. Så begynner han å skrive på den uendelig bråkete maskinen sin som egentlig høres mer ut som en hårføner enn en datamaskin.

Tentamen er kjedelig. Nå er jeg lei, jeg drar hjem.

med ønsker om lys

prøver å holde øynene oppe. læreren snakker. jeg ser på henne så hun skal tro jeg følger med, men egentlig er tankene mine helt andre steder. jeg vil sove. 11 minutter til frihet.

alt er mørketiden sin feil. de få timene det er lyst ute er jeg på skolen og får derfor ikke sett mye til dagslys. ligger og vrir meg i sengen om natten fordi jeg ikke får sove. vanvittig irriterende å være konstant trøtt når jeg ikke får sove annet enn på skolen.