kjøttsuppe

hva er klokken?

hvilken dag er det?

eier ikke tidsperspektiv. natt, dag, timer og minutter svømmer over i hverandre. blåser og skvulper helt til alt som er igjen er en eneste stor skål med suppe fylt av tid. tid brukt på å undre. tid brukt på ingenting. tid brukt slik den helst skal brukes; nemlig på å ha det bra.

jeg sover i skippertak, men også litt her og der inn i mellom de verste bølgene. det hender det blåser opp til storm, det er gjerne tid jeg bruker på å ikke vite, eller brukt på å vite for mye. tid jeg bruker på å lure på om jeg skal gråte eller le, fordi alt jo bare er kaos. jeg er lykkelig og ulykkelig på samme tid.

det hender også at det er rolig, suppa ligger blank. blank overflate er tid brukt på unyttige aktiviteter eller gjøremål. tid brukt på å ikke lære, på å utføre rutiner. tid brukt på kjedsomhet. kjedsomhet gjennom å ikke oppleve eller utforske.


de sier det blåser godt for tiden.

knus

hvorfor kan du ikke se meg. jeg er jo her. akkurat her hele tiden.

gråter, hyler, skriker.

for deg.

går gatelangs i våte sko og uten regnjakke i regnet. fryser. hulker. håndflatene er fulle merker etter negler. tegn på knyttete never. never knyttet i desperasjon fordi ingenting hjelper.

du sitter der på den høye hesten din og ser hånlig ned på meg. vi krangler og skriker og jeg løper min vei. håper og ønsker at du skal komme etter meg for å be om unnskyldning. for å si at du tok feil. innerst inne vet jeg at du ikke kommer, men jeg håper. håper så hardt jeg klarer.

aldri kan du innse at skylden ikke er min alene.
aldri kan du forstå at du selv tar feil.
det er synd på deg.
men det er synd på meg og.

si unnskyld, da. du kan til og med si det på et annet språk, hvis du helst vil det. bare ikke på engelsk.

unnskyld. et spinkelt ord med så enorm mening. alt kan bli bra igjen. om du bare ber om forlatelse. kanskje er jeg sta. jeg klarer ikke svelge stoltheten min og tenke at det vel egentlig sikkert var min feil likevel. for det var det ikke.

jeg kommer snart til å få arr inni hendene mine. arr etter negler som graver seg dypt inn i huden.

jeg vil bare at du skal se hvor mye jeg bryr meg om deg.

hva er kjærlighet?

avkledd. gåsehud. klump på størrelse med en vannmelon i halsen.

jeg prøver å late som jeg er tapper, men mot deg er jeg ingenting. sjelen min knuses i sammenstøtet med din. jeg er ingenting. du er alt.

strupetak

jeg tapper iskaldt vann i vasken. heter isbiter fra fryseren, snø fra vinduskarmen. vannet er så kaldt som det kan være i rennende form.

jeg ser meg selv i speilet. ansiktet mitt er blekt, nesten blålig. håret er oppsatt så jeg skal slippe å få det i øynene. jeg teller til tre. 1 2 3. i èn brå bevegelse kaster jeg hodet mitt framover og i vasken. først har jeg øynene igjen, så åpner jeg dem for å kjenne kulden mot øyeeplene. munnen er snurpet igjen, jeg holder pusten så lenge jeg kan.










44 sekunder.

1440 minutter

det er rart hvor mye som kan skje i løpet av et døgn. 24 timer, bare. 24 ganger for langeviseren til å gå rundt klokka. en dag kan være så fylt av kontraster. idag har jeg vært meget høyt oppe. ledd sammen med mennesker jeg setter stor pris på, har skapt vakker musikk sammen med de samme menneskene. dette har vært veldig fint. men jeg har også vært nede, ikke så langt nede, men nede. det er spesielt når man er nede at det er godt med selskap.

alt du vet er feil

ingenting er sikkert. ingenting er en selvfølge lenger.
på randen av stupet. en tå, kanskje to, utenfor.
vind i ryggen, vind i håret.
så lite som skal til.
tar du meg imot?

hvitt vinner over svart

jeg går jeg og går (helt til ipoden stopper). snøflakene detter tungt ned på bakken. det hele er veldig vakkert i lyset av gatelyktene. jeg prøver å fange noen av flakene med tunga, men de treffer meg i ansiktet istedenfor, andre legger seg i håret mitt og gjør det vått. jeg lager fotspor i snøen. ser meg bakover, de snør igjen.


det er ingen mennesker ute i gatene. alle er vel inne og varmer seg. hva de ikke går glipp av. snøvær er det vakreste været, syns jeg. snøen legger seg som en hvit dundyne over alt det møkkete og mindre fine samfunnet har å by på. jeg går alene, er bare musikken min og jeg som opplever dette. får klarnet tankene, tenkt grundig gjennom ting. ingen forstyrrende elementer ødelegger opplevelsen av fullkommenhet fra naturens side.

http://open.spotify.com/track/7mCjnfGC7XtQ9oRzMdT3Q5